"Ja, tænke det; ønske det; ville det med, - men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!" : Motivasjonspsykologiske perspektiver på klimakrisen

Denne oppgaven ser klimakrisen i et pedagogisk lys ved bruk av motivasjonsteori. Faktisk måldistanse i tid påvirker vår opplevde (psykiske) måldistanse, og når måldistansen øker, vil motivasjonen til gitte målretta handlinger synke. Å redusere den opplevde måldistansen kan derfor være hensiktsmessig for å øke kraften i målretta handlinger. En slik redusering kan gjøres på flere måter; a) vi deler måldistansen i faktisk tid opp i flere deler, med delmål. Og b) den psykologiske måldistansen reduseres ved at vi “manipulerer” tiden, som gjøres ved å øke kunnskap og bevisstheten om de fremtidige gitte målene/konsekvensene. Troen på at kunnskap og informasjonsøkning om klimakrisen øker bekymringsnivået, og dermed også ønska klimavennlige handlinger, er en vanlig antakelse også i klimadebatten. Oppgavens utgangspunkt var min forundring over at klimagassutslippene fortsetter å øke, til tross for at forskning stadig blir mer sikker på at klimakrisen er reell. Flertallet av befolkningen støtter forskningen, men denne støtten synker i takt med at utslippene øker. Det ser dermed ut som om økt kunnskap om klimakrisen ikke fører til nødvendig handlingsendring, slik vi ofte antar. Det ser dermed ut som om menneskets evne til å ta innover oss fremtidige konsekvenser av våre umiddelbare handlinger begrenser oss i bekjempelsen av klimakrisen. Oppgavens forskningsspørsmål I hvilken grad begrenser menneskets framtidsorientering vår evne til å bekjempe klimakrisen? Metode Oppgavens empiriske (kvantitativ) studie består både av egeninnsamlet datamateriale, i tillegg til et eksternt datamateriale som er gjennomført av og tilsendt fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (Undersøkelse om verdier, natur og miljø 2000). Jeg vil påpeke at det eksterne datamaterialet er finansiert av Norges forskningsråd, er samlet inn av Norsk Gallup A/S (og NSD) og tilrettelagt for forskingsformål av NSD. Ingen av de nevnte institusjonene er ansvarlige for analysen eller tolkningen av data som er gjort i denne masteroppgaven. Begge datamaterialene er samlet inn ved hjelp av spørreskjema, og det egeninnsamla datamaterialet er samlet inn via Nettskjema. Nettskjema er et nettbasert spørreskjemaverktøy utviklet av Universitet i Oslo. De statistiske metodene som er blitt brukt er bivariat korrelasjonsanalyse, partiell korrelasjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse. Databehandlingsprogrammet SPSS er brukt i utregningene. Funn og konklusjoner Det ut til at de av oss som er klar over at klimakrisen er reell og mener at den bør forhindres med handlingsendring, ofte en har intensjon om å endre handling. Dette kommer til syne i positive sammenhenger mellom bevissthet og bekymring, og betalingsvillighet. Men når det kommer til stykket, så ser det ut til at vi har vanskelig for å gjennomføre disse handlingene. Det tyder dermed på at selv om vi mener at det er et behov for handlingsendring for å hindre klimakrise, er vi ikke villige til faktisk å endre livsstil. Ut i fra oppgavens teori og empiri ser det ut som konsekvensene av den globale oppvarmingen ligger så langt fram i tid, at økt kunnskap og bevissthet om disse konsekvensene, ikke nødvendigvis fører til nødvendige handlingsendringer. Vår egen psykologi ser dermed ut til å begrense oss i så stor grad, at den sår tvil om vår evne til å bekjempe klimakrisen. Oppgaven konkluderer med en generell påstand om at når et mål ligger utenfor ens eget liv (planleggingshorisont), vil ikke kunnskap og bevissthet om målet, spille en avgjørende rolle for måloppnåelse/målretta handlinger